Tilknytning i barnehagen

TILKNYTNING I BARNEHAGEN

Tilknytning er et tema som må stå sentralt når man jobber med barn. Barn er avhengig av gode voksne som ser, lytter og er der for dem. De voksne må lytte til hele barnet, ikke bare til ordene som blir sakt. Hva prøver barnet å fortelle meg? Hva streber det etter å nå eller få til? Hvordan kan vi hjelpe barnet å mestre dette?

Trygghet er et kjernebegrep her. På tryggheten bygges selvfølelsen, selve grunnmuren for oppfatningen av oss selv. Selvfølelsen bygges stein for stein tidlig i livet, og er avhengig av voksne som tilfredsstiller barnets grunnleggende behov for omsorg, hjelp og støtte. På denne avhengigheten skal barnets selvstendighet utvikles. Et trygt barn er rustet til å mestre hva som helst!

Eksempel: Lille Pernille har nettopp lært seg å gå. Hun stabber ivrig avgårde mot de større barna foran henne. På bakken ligger en gren som Pernille snubler i og faller så lang hun er. En voksen i barnehagen er raskt på plass for å gi trøst og får henne på bena igjen. Pernille roer seg fort og stabber fornøyd videre.

Trygghetssirkelen ovenfor viser på en enkel måte barnets grunnleggende behov for omsorg. Voksne omsorgspersoner er den trygge basen som barn beveger seg ut fra og tilbake til. Pernille stabbet avgårde og visste at de voksne ventet som en trygg havn dersom hun ombestemte seg og ønsket å vende tilbake. Hun fikk bekreftet at de voksne var der for henne når hun trengte det og opparbeidet på denne måten tillit og trygghet. At Pernille har denne trygge havnen gjør at hun kjapt kan fortsette ferden og gjøre nye oppdagelser av verden.